(Viktig at tittelen sies med innlevelse og Schwarznegger-accent)
Sitat fra i går kveld: – Jeg har ikke med meg nøkkel jeg, har du? – Nei, har du? – Nei, har du? – Nei, har du? Ergo; vi er låst ute av huset. For min del, er dette dessverre ikke første gang. Jeg har til og med vært låst inne et par ganger, men nok om det.
Idet vi forsøker å bryte oss inn i huset, kommer en nabo bort, og jeg tror nok alle var like sikre som meg på at nå skulle vi først få spørsmål om a) hva faen driver dere med? Bryter dere inn? Kom dere vekk! Eller b) er det dere som holder oss våkne med de jævla festene, legger vinglass i postkassa, og fyller opp vår søppelkasse med tomflasker? Slutt med det! Men neida, det var det ikke. Skulle heller ønske det faktisk. Greia var at det har stått en bil utenfor huset vårt i fire dager med en mann som bare har sittet og fulgt med oss. Spooky! Jeg skylder på Formoe. Hun rusler rundt naken på rommet sitt hele tiden, så mannen har jo hatt panoramautsikt. Men vi tar saken i egne hender. Eller, Sanna gjør det. Bokstavlig talt. Vi har kjøpt balltre. Så ser vi han igjen, smeller det. Rett og slett.
Så, hva skal’n gjørra a? Hjemløs og fin? Jo, det er bare en ting å gjøre. Dra på Mexican night og drikke tequila til vi sovner.
Det gjorde vi. Våknet der for ikke så mange timene siden. Da var det bare å sette seg i Hugo<3 og kjøre, klein og jævlig, trappe opp hos eiendomsmegleren med gårsdagens klær, sminke, krøller og ånde fra… , smile skeivt og si ”em, we’re sorta locked out of our house. Is there a spare key”? AWKWARD. Tommel opp for den.
Ellers har vi det fint!




















